Jeg har hatt den siste uken hatt følelser som kan beskrive best som "usikkerhet rundt forholdet" uten at jeg helt klarer å skjønna hvorfor. Jeg og samboer min har bodd sammen nå i litt over 2 mnd, og vært kjærester i ca 7 1/2 mnd. Usikkerheten er knyttet til gjerne til om dette er langvarig. Jeg blir ferdigutdannet neste år og selv om jeg ønsker jobb i nærheten hvor vi bor nå er det ingen garanti at jeg får jobb her. Han har sagt selv at han ikke tror forholdet vårt vil vare om jeg må flytte langt pga jobb. Det er en liten usikkerhet rundt barn også: jeg er usikker, men lener mer mot å ikke ha barn, og han er usikker, men lener mer mot å ha barn. Jeg har hatt bekymringer rundt det, at han skal forlate meg for en som ønsker barn. Tanken på å miste han skremmer meg veldig. Forholdet vært er veldig bra, og jeg ønsker virkelig ikke ende dette. Men får fortsatt bekymringer og tanker rundt forholdet. Er det vanlig å være usikker om forholdet framtid på denne måten?
Ja, det er vanlig!
Selv om du beskriver forholdet som veldig bra, er det naturlig å undre seg over hvordan det blir i fremtiden, det tror jeg jeg med sikkerhet kan si at alle gjør i perioder i et forhold. Du skriver at dette har oppstått den siste uka, og at det altså ikke har vart så lenge.
Jeg kan forstå at du blir usikker på forholdets fremtid når han har sagt at han ikke har troa, dersom du må flytte langt på grunn av jobb. Det kan tolkes som at han ikke kan (eller vil?) flytte på seg, og selv om det blir midlertidig, ikke vil orke å være i et avstandsforhold. Kan det forklare litt av usikkerheten din tror du? Kan du være i tvil om hans kjærlighet til deg er ubetinget?
Du skriver også at dere har diskutert å få barn. Dette spørsmålet er større enn valg av bosted, og vil være noe dere må bli enige om, en eller annen gang i fremtiden. Men jeg underer meg om det er litt tidlig i forholdet å ta en beslutning på dette? Det er ganske vanlig å endre oppfatning om dette temaet i løpet av livet. For eksempel er det mange som er sikre på at de ikke vil ha barn i begynnelsen av tjueåra, som endrer mening i begynnelsen av tredveåra.
Hvis du bekymrer deg veldig for at han går rundt og tenker på å finne en annen på grunn av dette spørsmålet, synes jeg du skal prøve å ta det opp med ham. Kanskje dere kan bli enige om at dere skal gi det litt tid, og diskutere det på nytt om for eksempel ett år? Og heller fokusere på det gode dere har nå sammen, og se hvordan det utvikler seg?
Å bekymre seg for fremtiden kan bety at du ønsker kontroll, at du har ambisjoner om både karriere og et godt forhold og gjerne vil ta riktige valg. Det kan også bety at du ønsker å beskytte deg fra hjertesorg og skuffelser. Men det er fryktelig lite vi egentlig kan kontrollere om fremtiden, og i så måte blir det å bekymre seg for den, lite hensiktsmessig. Bekymring for fremtiden kan i verste fall legge press på en nåtid som egentlig er fin.
Er dette langvarig, spør du? Det er det ikke mulig å svare på. Dere har det veldig bra nå, og det synes jeg du skal omfavne, det er et godt utgangspunkt. Lev sammen, skap minner sammen og snakk om utfordringer som dukker opp sammen, så håper jeg at dere finner ut av det med tiden til hjelp.
Jeg legger ved en artikkel om hvordan mestre bekymringstanker, dersom du ønsker å lese mer om det.
Ønsker deg lykke til.
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom i SiO Helse